Ulogisk

Sagt av lille venn, 5 år, i butikken, mens mamma plukker mandariner i en pose:

“Mamma, jeg føler meg så ulogisk”

Mamma: …??? Hvorfor føler du deg ulogisk?

Lille venn: “Jeg… føler meg bare ulogisk”

Så det så

Den håpefulle sitter i sofaen og i smug tegner med tusj inni hånden sin.

Mamma: “Ikke tegn inni hånden din. Hvis jeg ser at du gjør det, tar jeg tusjene dine og legger dem bort”.

Håpefulle: “Bare gjør det du mamma. Jeg vil ikke holde på med dem på en uke”.

Om ikke annet..

…har jeg redigert “om”-tråden! Det er jo en begynnelse…. Det er jo flere måneder siden jeg tok meg tid til å skrible ned noe på denne siden i det hele tatt.. Men nå fikk jeg altså en “fære” igjen da. Til tross for at det er travle dager. Spesielt nå i disse juletider, hvor folk flyr som gale rundt på kjøpesentrene og drar kortet fortere enn man rekker å si kake, løper i kø med slitne barn og frustrerte ektemenn (for det er som regel ikke damene som henger bakpå mennene i kjøpe-mest-mulig-på-kortest-mulig-tid-racet), og kroppen kjennes ut slik den gjør etter en lag joggetur med dårlig kondis og flate sko. Da ramler man ned i sofaen om kvelden og orker ikke en gang løfte beina for å gå bort i kjøleskapet og ta frem en velfortjent, kald pils mens øyelokkene siger nedover mot kinnet og truer med å gjøre hele kosekvelden til en kort affære. Da må man slepe seg inn på badet, ta av seg linsene i halvsvime og pusse tennene for deretter å snuble seg opp i sengen og sovne før hodet treffer puta.

Nå skal det jo sies at jeg gjorde dette frivillig. Hver jul tar jeg med meg de søte håpefulle små på hver deres “julehandel-med-mamma-dag” slik at de får muligheten til å kjøpe de julegavene de vil til en venn eller to (eller kjæreste, alt etter alder på barna), til brødre og far og stefar og halvsøsken og besteforeldre. Jeg kler på meg det naive “de vil sikkert til byen for der er det så koselig med alle lysene-uttrykket” og planlegger varm kakao på byens koseligste kafé, bare vi to. Og innser den grufulle realiteten, tre ganger, en for hvert barn: “Men mamma, det er myyye finere på kjøpesenteret, dessuten regner det ikke der!”… Og man vil jo sine barn til lags. I alle fall på sånne oppdrag.

Ungene er jo happy, så klart. Så jeg går der og svetter og synes synd på meg selv og tenker at det er jo litt koselig også da, men faensåmyefolkdeterherhvagjørallesammenhererfolkgaleeller???

Og kortet trekkes, gaver kjøpes, gutteansiktene er lykkelige og mor blir blakk, og når jeg siger ned i ovenfornevnte sofa etter å ha klemt poden og smilt og vært snill og egentlig ikke hatt det så verst likevel, fordi jeg synes det er veldig koselig å ha en handle-alene-med-ett-barn-om-gangen-dag (selv om jeg sverger på at jeg ikke kommer til å besøke et kjøpesenter på flere måneder og vet innerst inne at det er så klart løgn) er det lov å være glad for at det er jul bare en gang i året.