På TV-nyhetene sitter jeg akkurat nå og ser på en reportasje om den norsk-palestinske familien som akkurat er kommet seg ut av Gaza. Barna deres er redde, slitne og gråter. De har ikke sovet på flere dager. Faren forteller om familiebesøket som endte med at han i full fart måtte ta med seg kona og barna og komme seg bort, fordi situasjonen ble uholdbar og for farlig. Det å se en norsk familie oppleve dette, med traumene de tilsynelatende har fått på grunn av situasjonen i deres tidligere hjemland, gir rom for ettertanke. Ja, det er tøft å se barn vokst opp i trygge Norge oppleve noe av det mange av oss ser på som det største mareritt – krig. Samtidig: Det er tusenvis av barn som fremdeles er igjen i Gaza, og som ikke har et valg, ikke har en far eller mor som kan ta dem med bort fra grusomhetene som utspiller seg.
Senest i dag ble det rapportert om tre små brødre som ble drept av israelske raketter, da rakettene traff gaten hvor de var ute og lekte. Det er virkelig hjerteskjærende å lese om, og slike historier møter oss hver dag når vi slår opp på nyhetene i aviser, på nett og på TV.
Jeg har all sympati med familien fra Norge som endelig kan lande trygt på Gardermoen. Det må være umenneskelig å oppleve en slik situasjon, og utrolig kontrastfylt i forhold til hva de er vant med fra det lille landet her i nord. Barna vil nok være merket for livet, dette vil de aldri glemme.
Det vil ikke barna som bor og lever i Gaza eller – for den saks skyld – på Israelsk side, heller. De har ikke noe annet valg enn å være der de er. De har ikke noe annet valg enn å leve med redselen, hver eneste dag. Amnesty skriver på sine nettsider at mer enn 250 palestinske og 72 israelske barn er drept siden intifadaen startet for to år siden. Partene viser stadig mindre respekt for den humanitære folkeretten, med det resultat at flere og flere sivile liv går tapt.
Konflikten mellom Israel og Palestina er en konflikt med dype sår fra lang tid tilbake. Det vil være naivt å tro at man kan få en fredelig løsning på dette uten at hele verdenssamfunnet engasjerer seg. Norge vil gjerne være en fredsnasjon. Det har vi vist gjennom diplomati i Midt-Østen gjennom flere år, og gjennom å delta i ulike initiativ til fred i Midt-Østen.
Det hjelper så sinnssykt lite, så lenge norske myndigheter ikke kan garantere at norske våpen ikke havner nettopp der.
Sendt av trebarnogenhund 
